Tittel

No. 1

Band/artist
Lawn Darts
Format
Album
Lansering
19.06.2024
01
02
03
04
05
06
07
08
09
Can’t Stay!
Cowboy Intuition
Backburner
Crisis Actor
Think My Car is Haunted
(Intermission)
Little Things..
Skeletons (All My Friends)
Ocean Blue
3:11
3:01
6:03
4:08
5:02
0:32
5:11
3:32
5:23
Trommer
Saksofon
Bass
Guitar & Vok
Guitar & Vok
Guitar, Keys & Vok:
William Flatmo Davidsen
David Brüggemann
Marcus Dahlheim
Adrian Braa
Benjamin Samuel Dickson
Gaute Hammer
Innspillling, miks & master
Thor Håkon Henriksen
Lawn Darts er et indie-rock band fra Trondheim som slapp sitt debutalbum “No.1” i sommer 2024. Albumet henter inspirasjon fra garage, ska, jazz, indie & alternativ rock. Den tar lytteren med på en dynamisk reise med en nostalgisk undertone, den starter brått og lekent med de to første låtene før den går over i et roligere parti med låta Backburner. Denne dynamikken gir lytteren mulighet til å puste mellom slagene, litt som i hverdagen med aktive og rolige dager. Den nostalgiske undertonen understrekes av albumets myke toner som flettes inn mellom de røffe kantene av albumet og samler seg i et crescendo i slutten av Ocean Blue. Er man glad i en god fortelling er dette et album verdt å lytte til.

Innspilling

Innspillingen ble gjort på en intensivhelg hvor alle låtene ble spilt inn i løpet av fredag og lørdag i sommer 2023. I den perioden spilte vi inn kun instrumentalen som en live recording, altså alle spilte og ble gjort opptak på samtidig. Dette var for å holde seg så nær konsertopplevelsen og bandøvingene som mulig, det var også det som var minst tidskrevende og var et stilistisk valg. I løpet av perioden 2023 - 2024 ble det sporadisk spilt inn vokaler på låtene, alt etter hva som passet for alle. Det ble også lagt ut fire singler fra albumet opp til albumslippet i juni 2024, dette inkluderer Skeletons (All My Friends), Think My Car is Haunted, Crisis Actor og Kriseprofitør - en norsk versjon av Crisis Actor.

Vi tok også noen korrektive opptak for å rydde opp i lydbildet og eventuelle feilspillinger. Spesielt saksofon ble spilt inn på nytt etter vokalinnspillingene for å kunne komplimentere dem best mulig.

Miksing og Mastering

Da jeg er fulltidsstudent, jobber og har et veldig aktivt studentverv, måtte jeg jobbe med albumet der jeg fant tid. Jeg tror likevel det ga meg nok tid mellom sangene til å ha et ferskt øre for hver arbeidsøkt. Det var også noen andre sanger som ble spilt inn som ikke endte opp på albumet av forskjellige grunner. Det ble en mer intensiv mikseperiode i vår 2024 da vi hadde satt en tentativ deadline for albumet og at jeg hadde lært meg mer om miksing. I samarbeid med bandet hadde vi også funnet en viss standard/sound så miksingen ble mer effektiv. Mastering var og er fortsatt noe jeg lærer meg da det er en helt annen verden i musikkverden med andre rutiner og arbeidsmetoder. Vanligvis outsources dette til andre, både for å ha et helt nytt sett med ører og fordi det er en helt annerledes jobb enn miksing. Denne gangen var det jeg som hadde masteret hele albumet, som er den siste poleringen av låtene før de skal distributeres på alle strømmetjenester. Dette skal gi albumet en rød tråd samt gjøre albumet konkurransedyktig på alle medier.

Kommentarer fra bandet

David
For meg er albumet No. 1 lyden og minnene av kompromissløs spille- og skaperglede, gode kompiser, øl, sprell, svette konserter og sene sommerkvelder i Trondheim. Arbeidet med albumet og relasjonene jeg har fått gjennom bandet har virkelig gjort meg bevisst på hvor viktig samspill og sosial skaperkraft er for meg.
Marcus
For meg så har ikke albumet noen stor symbolsk betydning. Innspilling og alt arbeidet rundt at det skulle bli et “album” skjedde veldig spontant. Jeg tenker at albumet kan ses på som et uttak fra bandets musikalske dagbok, og at det speiler følelsene og smaken vi hadde der og da. Selve innspillingsprosessen var et fantastisk kaos med ekstremt dårlig planlegging fra vår side. Jeg er veldig imponert over at vi fikk oss gjennom nesten alt (utenom vokal) på den lille tiden vi hadde, og svært takknemlig for at Thor tok seg tiden til å jobbe med oss. Det er noe av det artigste, men samtidig det mest slitsomme jeg noensinne har vært med på.
Adrian
Albumet er en samling av låter som vi i bandet har skrevet sammen i løpet av 2-3 år, med enkelte unntak. De er fra øvinger i Bunker 18, og vi ville fange den atmosfæren vi hadde på bandrommet. Opprinnelig hadde vi egentlig ikke særlig store planer med musikken, men etter hvert som vi ble mer selvsikre på sangskrivingen vår følte vi det kunne vært fint å lage en slags kompilasjon av erfaringene våre der. Noen av sangene er kanskje litt korte og enkle strukturmessig, og det var et bevisst forsøk på å unngå repetisjon av ideer. Ser på prosjektet litt som en spikersuppe, der i begynnelsen var det bare meg, William og Benjamin, til den fullstendige line-upen som senere kom frem. Det kom mange innspill på låtene, og de utviklet seg naturligvis på grunn av dette. I begynnelsen var musikken som ble lagd i bandet stort sett inspirert av garasjerock og alternativ rock ala post-hardcore/power pop men sluttproduktet er mer av en god blanding synes jeg. "Can't Stay!" for eksempel, skulle egentlig være i litt roligere tempo, og mer i Yo La Tengo eller Dinosaur Jr.-stil, men sluttproduktet høres mer ut som Bruce Springsteen. Det er resultat av at alle i bandet har veldig like men også veldig forskjellig musikksmak, og gjerne byttes favorittartist på ukentlig basis mellom medlemmene. Hele albumet ble spilt inn på en helg, og det skulle egentlig være to ekstra spor, men de ble kuttet på grunn av at vi ikke følte opptakene vi lagde matchet energien vi tidligere hadde fanget på konserter eller på øvelser. Dette gjorde at vi måtte få masse spilt inn på kort tid, som ble stress da ikke nødvendigvis alle hadde egentlig satt av hele helgen til innspilling. Likevel, fikk vi det gjort, med en runde vokalinnspillinger tatt rundt året etter instrumentalene var spilt inn.
Det er egentlig ikke noe konsept på albumet, da det er praktisk talt en innspilt settliste, men en rød tråd i musikken er glad og munter instrumental satt som kontrast til tekster om ting i livet som ikke er så fint, levert med snev av selvbevisst ironi til tider.
William
No.1 er vårt første album og har en plass i hjertet slik som en førstefødt. Man prøver og feiler seg litt fram, men man får det til, til slutt. Med alle "feilene" og de gangene man traff rett, så sitter man igjen med noe som er ærlig og noe man er stolt av. Albumet fikk også for det meste forbli slik det ble spilt inn med sine uttrykk og "feil". Man finner noe ujevnt tempo, noe ulyder her og der, men det gjør liksom ikke noe, i hvert fall ikke for meg. For meg ble dette en del av sjarmen, og noe som minner meg om arbeidet vi gjorde i de dagene i studio som band og med Thor.

Sangene er skrevet av tre vokalister og bærer dermed sine egne særpreg både lyrisk og vokalmessig, men det musikalske forblir i samme rød tråd som resten av albumet. Dette er vel noe av det vi jobbet hardest med å få til, på bandrom og i studio med Thor.
Alt i alt er jeg veldig fornøyd med resultatet på albumet og det vi fikk til sammen på så få dager!
Gaute
Albumet er selve realisering av garagerock-drømmen som hadde sin oppstandelse rundt juletiden 22’ da vi ble booket for å gjøre en gig på nyåret. En stund etter debutkonserten som i minnet huskes å vært en stor suksess(etter et par øl) ble det lagt planer om å gjøre et album av de beste låtene vi hadde.
No.1 består av 8 låter skrevet av 3 forskjellige låtskrivere som alle er i midten av 20-årene, noe som blir tydelig i mange av tekstene som er preget av følelser av angst, aldring, etterpåklokskap og kjærlighet.
I prosessen med å skrive låter har vi gått den halvdemokratiske veien med å la låtskriveren ha litt «final say» i de kreative avgjørelsene, med noen unntak her og der selvfølgelig.
I studio hadde vi en helg å spille inn alle kompene på, noe som vi i ettertid har innsett var noe litt optimistisk å få til bra nok på den tiden vi hadde, det resulterte i at vi kutta to av sangene fra skiva. Jeg synes å huske at det var en litt hakkete start med noen nerver og stress da vi brukte lang tid på de første takes’ene, men det løsnet jo etter hvert å vi hadde vår fair share med magiske studioøyeblikk.
Benjamin
Det var enormt gøy å lage albumet. Stolt av bandet og alle involverte. Fikk mye personlig vekst ut av prosjektet.

Hvem jobbet på dette?